fredag 2. april 2010

Personprofiltester - en sak for Forbrukerrådet?

Du blir stemplet

I siste nummer av NHH Bulletin har professor William Brochs-Haukedal ved Handelshøyskolen interessante og fornuftige tanker om bruk av tester i rekrutteringsprosessen, og han uttalte seg bl.a. slik:

”Jeg er veldig skeptisk til tester, generelt sett. Først og fremst fordi tester har lav treffsikkerhet når det gjelder å forutsi hvem som kommer til å gjøre best mulig jobb. En annen er den sjablongaktige framstillingen av personer. Med en gang du har gitt fra deg et testresultat, så har du fått en merkelapp. Men mennesker forandrer seg. Vi vet at hvis du er introvert når du er ung, så vil de aller fleste introverte bli mer ekstroverte i løpet av årene. Dette er noe du kan forandre på. Dermed blir merkelappene ofte feile. Det er grunnen til at bruk av tester kan være uheldig.”

Professoren sammenlikner tester med å tolke i kaffegrut, og betegner bruken av tester som et maktovergrep mot jobbsøkere.

Det er sterke ord, men svært betimelig. Også tidligere undersøkelser har vist at personlighetstester sier svært lite om sannsynligheten for at en kandidat vil lykkes i den nye jobben.

Falsk trygghet

Tester kan også misbrukes i en ansettelsesprosess, og gi falsk trygghet. Her er et eksempel:

For en tid siden intervjuet jeg en ingeniør med lang erfaring fra telecombransjen. Han var aktuell til en stilling innen presale i et annet telecomselskap. Underveis i prosessen fortalte han at han også var i dialog med et annet rekrutteringsselskap, og at det gjaldt en prosjektlederstilling hos en kjent leverandør av økonomisystemer, hvor han skulle jobbe ute i prosjekter og hjelpe selskaps kunder med å implementere og ta i bruk nytt økonomisystem. Jeg bemerket at dette var noe helt annet enn det han hadde drevet med de siste tjue årene, og spurte om han følte seg komfortabel med det. Han sa at han var litt usikker på akkurat det, men han var nå blitt kontaktet av et kjent rekrutteringsselskap, og de hadde kjørt ham gjennom flere tester, og kunne fortelle at han hadde scoret meget bra på testene og at dette ville være den rette jobben for ham!

Vel, det endte med at han takket ja til en stiling innen telecom, og det tror jeg alle parter skal være glade for! Han ville neppe gjort stor suksess med implementering av økonomisystemer. Men jeg antar at det andre rekrutteringsselskapet var i beit for gode kandidater til prosjektlederjobben, noen annen forklaring er det vanskelig å se, og at de brukte personprofiltestene til å argumentere for at han ville takle denne jobben godt.

Bruk tiden til noe fornuftig

I stedet for å bruke tid og penger på personprofiltester, bør man heller bruke ressurser på det som virkelig har betydning i en rekrutteringsprosess:

- Bruke mer tid på å lete etter gode kandidater, og ikke ta ”de første og beste”

- Finne ut hva kandidatene virkelig kan, hva de er gode til. Her kan man gjerne kjøre grundigere faglige intervjuer og samtaler enn det som er vanlig, og drøfte igjennom typiske oppgaver og cases kandidaten vil stå overfor dersom han får stillingen. Det vil avdekke hvilke kandidater som har mest relevant erfaring og bakgrunn for å gjøre en god jobb.

- Be om å få se eksempler på hva kandidaten har levert tidligere, i form av arbeidsprøver.

- Sjekke flere referanser enn bare en eller to.

Det Norske Veritas på galeien

Det er underlig at personprofiltester fortsatt tas såpass seriøst i mange miljøer. Kanskje det er fordi testene er en kilde til inntekter både for de firmaene som utvikler testene og for rekrutteringsselskapene som kjøper de, og som selger test som ledd i rekrutteringsprosessen. De siste årene har også Det Norske Veritas kastet seg inn i bransjen, og har begynt å sertifisere enkelte tester og testbrukere. Det koster visstnok 8.000 kr å bli sertifisert som testbruker, og sertifikatet varer i kun tre år!

Kanskje Veritas også bør starte en sertifiseringsordning for klarsynte. Det er vel noen klarsynte som er mer treffsikre enn andre, kanskje Snåsa-mannen, og de vil muligens betale litt ekstra for et Veritas-sertifikat.